Når man har levd sitt liv med dusj, badekar, vannklosett og søppelkasse ved veien, er det lett å glemme at det er fasiliteter som slett ikke var selvfølgelige for bare noen tiår siden. Således er vann, kloakk og renovasjon stikkord for viktige arbeidsoppgaver for vellet den første tiden.

Brønnene gikk ofte tomme om sommeren, og A/S Billingstad hadde planer om et eget vannverk for Billingstad, men disse kom aldri til utførelse. Utover i 30-årene kunne vellet med stigende irritasjon og misunnelse konstatere at de kommuna­le vannledninger begynte å nå frem til ganske mange av Askers innbyggere. Ledninger ble lagt både hit og dit, bare ikke til Billingstad. I de, første krigsårene gjorde vellet avtale med kommunen om legging av vannledninger til Billingstad, men som det heter i jubileumsberetningen fra 1947: “Krigens tunge hånd la seg også over denne viktige sak”. Sommeren 1945 var det til overmål så stort at vann måtte kjøres lange veier fra. Utålmodigheten var etter hvert så stor at vellets generalforsamling ba om fullmakt til å engasjere juridisk bistand til å få fremført vannledninger fra Bærum i stedet. Trusselen må ha virket, for i 1947 fikk også de første husstander på Billingstad vann i springen fra Asker Vannverk, etter at vellet altså i en årrekke hadde nedlagt et uhorvelig arbeid med vannsaken.

Kloakkledningen kom imidlertid ikke samtidig, så der det ble lagt inn vannklosett, ble huseieren henvist til septiktank og synkekum. Men også denne fellesoppgaven gjøv vellet løs på, og saken ble tatt opp med Helserådet, med kommunen og med statlige myndigheter. Det ble søkt, klaget, søkt, purret og klaget. For etter hvert som kloakken rant ut både her og der, medførte den også betydelige lukt- og forurensningsplager. Vellet arbeidet med kloakkspørsmålet gjennom hele 50-tallet, men først i 1964 ble Billingstad-området tilknyttet offentlig kloakk. Og enda skulle det gå mange år for et skikkelig kloakk­ledningsnett dekket hele vellets område.

Å sørge for en organisert søppelhåndtering var også et stadig tilbakevendende spørsmål i vellets første tiår. Uten at man imidlertid fant noen god løsning på problemet. Selvsagt produserte ikke husholdningene de samme avfallsmengder som vi gjør i dag, likevel samlet det seg søppel som beboerne hadde problemer med å bli kvitt. I 20­årene ble det gjort forsøk med åpne søppelplasser, men luktplagene ble etter hvert så store at generalforsamlingen i 1931 vedtok å legge ned søppelplassene. Beboerne tok seg imidlertid til rette og anla. nye søppelplasser, så i 1937 måtte generalforsamlingen vedta. å sette opp plakater om forbud. En rekke forslag om henting og bortkjøring førte ikke frem, men “dette er et spørsmål som må løses av vellet”, het det i 25-års jubi­leumsberetningen. Og det ble det selvsagt etter hvert. Utover i 50-årene gjennomførte og administrerte Billingstad Vel søppeltømmingen i strø­ket, for også denne oppgaven ble overtatt av det offentlige en gang på 60-tallet. I nyere tid har imidlertid vellet arrangert årlige ryddeaksjoner, og hver eneste vår, med stor suksess, utplassert søppelcontainere der beboerne kan kvitte seg med det avfallet som ikke går i husholdningssekkene, slik at Billingstad har kunnet fremstå rent, pent og ryddig til 17. mai.